Balanse i naturen

– – «Eller ubalanse»

Oppblomstring av alger og fiskedød er fenomener som minner oss på at også i et naturreservat kan naturen komme ut av balanse. Uten å gå inn på alle årsaker er det nok menneskelig aktivitet som er hovedårsak til denne ubalansen. Dersom vi endrer et habitat vil noen arter flytte eller dø ut og andre arter vil flytte inn. Endrer vi mattilgangen for dyr og fugler vil det føre til endring i antall og også endring i artsmangfoldet.

Grågåsa har i flere år økt kraftig i antall. Grønne landbruksområder er som kjempestore matfat for gåsa. I våre områder har gåsa kort vei mellom dekket bord og trygge hvileplasser som f.eks naturreservatene Akersvannet og Ilene.

En ivrig fugletitter fra Eskilstuna i Sverige kan fortelle at store mengder grågås beiter på jordene i distriktet og at de trekker inn i beskyttede områder for å finne trygghet. Uttrykket «Dum som ei gås» er ingen riktig beskrivelse av grågåsa. Resultatet er der, som andre steder at verning av områder uten å forvalte viltbestanden fører til ubalanse. Grågås og skarv er både på grunn av sitt antall og sin størrelse så «ressurskrevende» arter at de kan endre mangfoldet i naturen. Grågås produserer 600 – 700 gr. avføring pr. døgn. Dette tilsvarer ca. 100gr. nitrogen. 100 grågjess vil i løpet av en eneste dag produsere en mengde nitrogen som tilsvarer bondens grunngjødsling for korn pr. 1000 m2 ( dekar ). Fugleavføring inneholder  også store mengder fosfor (8 – 12%). Fosfor virker som næring for bl.a. planter og alger.

Skarven: En storfisker.

En annen fugleart som også er på sterk frammars er en underart av storskarv. Mellomskarv trekker gjerne innover i landet og forsyner seg kraftig av innlandsfisken. Man regner med at mellomskarven bare i Gudbrandsdalslågen spiser ca. 40 tonn fisk på bare 3 måneder.

Storskarven (Phalacrocorax carbo carbo )  holder i hovedsak til langs kysten.

Mellomskarven ( Phalacrocorax carbo sinensis )  er 10% mindre enn storskarven men er vanskelig å skille fra sin slektning. Den har de siste årene invadert vassdrag i innlandet. Den truer nå fiskebestanden i enkelte vassdrag. En mellomskarv spiser ca. 0.8 kg. fisk pr. dag. 25 fugler spiser mao ca 600kg fisk pr. mnd.